"Helvete er andre mennekser" sa Jean Paul Sartre. Det han beskrev er smerten i den avstanden du føler mellom den du egentlig er og den du tilpasser deg til å være. Vår hverdag hadde for de fleste vært svært annerledes om vi ikke skulle forholde oss til andre mennesker, deres moral og samfunnets spilleregler. Vi føler oss vurdert og vi sammenligner oss med andre mennesker, i større eller mindre grad. Suksess bærer vi godt alene. Fiasko deler vi gjerne med andre. Før holdt vi vår private dagbok godt skjult og følte oss bedratt om noen leste i den. Nå legger vi en versjon av vårt liv ut på sosiale medier og blir lei oss om vi ikke får "likes" og publisitet. Meg og min historie er blitt substansen i menneskets moderne liv. Fra vi blir født og til vi dør gjennomgår vi en konstant endring. For noen er endringen svært dynamisk og tydelig, for andre kan den være mer subtil. Noen er svært bevisste på hvilke endringer som skjer og hvilke endringer de ønsker, mens andre lar ting skje "av seg selv" i en mer ubevisst tilstand. Sentralt i det jeg driver med er endring. Fra det øyeblikk du går inn døren min skjer det en endring i deg eller dere. Så utgangspunktet må selvsagt være at endringen er et ønsket resultat i den retningen du ønsker at utviklingen skal gå. Veldig mye terapi, rådgivning og coaching er i praksis "koseprat" om adferd. Ikke gjør slik, men gjør heller sånn. Det er sikkert hyggelig, men det er ikke spesielt effektivt. Min filosofi er at adferd er et resultat av din identitet, dine verdier og dine overbevisninger, og hvis du virkelig skal skape den endringen du ønsker, er det også på disse logiske nivåene endring må skje. Du er en fabrikk som produserer et produkt som heter adferd. Som fabrikksjef er det din oppgave å forstå at produktet ikke kan endres i det levering skjer. Du må endre det som skaper adferden. Jeg snakker gjerne om ytre og indre styrke. Ytre styrke kan være din status eller posisjon, din jobb, din utdannelse, dine eiendeler, ditt nettverk eller din kropp. I vårt samfunn er stor ytre styrke blitt idealet for mange. Likevel er mange mennesker med stor ytre styrke, ikke spesielt lykkelige, rett og slett fordi fokus på ytre styrke alt for ofte er en kompensasjon for at det ikke står så bra til på innsiden. Når jeg sier at selvbildet er en konstruksjon, så er det altså en metafor på at noe enten kan ha en hard ytre kjerne, men et skjørt indre, eller motsatt at kjernen er svært solid, noe som gjør det ytre skallet mindre betydningsfullt. Et annet sentralt begrep jeg jobber med er tilstand. Du er muligens ikke bevisst på det, men hvordan du føler deg, hvordan du kommuniserer, hvordan du presterer og hvordan du tolker andre er primært et resultat av din indre tilstand. Dermed er de faktorer, og de er mange, som er med på å skape din indre tilstand, avgjørende for din ytre tilstand. Målet for en indre tilstand kan fra starten være så mangt, men når skall på skall skrelles vekk, står de fleste mennesker igjen med et ønske om å være lykkelige. En klisje kanskje, men likefullt er det min erfaring. Feilen vi ofte gjør er å anta at suksess, hva det nå enn er, også er veien til lykke. Mens sannheten er motsatt, - Lykke er veien til suksess. Å lære og styre tilstand er dessuten en fantastisk ressurs, rett og slett fordi ulike situasjoner får et svært forskjellig resultat avhengig av den tilstanden du har etablert. De fleste mennesker går på "autopilot" og lar ytre omstendigheter være totalt styrende for indre tilstand. Min filosofi er dypt forankret i et ønske om å gi deg de verktøyene som skal til for å opptre motsatt, nemlig at din tilstand primært er et resultat av det du selv ønsker, ikke noe andre har besluttet at du skal føle. Jeg er også mer opptatt av spennet mellom sannhet og falskhet enn det mer tradisjonelle rett og galt. Hva som er rett og galt er alltid relativt basert på en etikk eller moral som mildt sagt er tøyelig. Rett og galt blir derfor utelukkende et personlig anliggende der vi trenger domstoler til å tegne kartet og trekke konklusjoner, fordi rett for noen er galt for andre. Styrken i menneskesinnet er evnen til å kunne fantasere og forestille oss ting. Ulempen er at dette også er kilden til alle illusjoner. Og illusjoner er grunnlaget for falske overbevisninger. Det vi går rundt og tror på, er rett og slett ikke sant. Og som individer lyver vi konstant overfor andre. Eller forvrenger virkeligheten for å bruke et mer diplomatisk uttrykk. I dypet av en personlig utvikling ligger således et ønske og trening på å skrelle bort falske overbevisninger, både om seg selv og sine omgivelser. Autentiske personer har nettopp denne evnen. De fremstår som "hel ved", trygge, ofte empatiske og gjerne lykkelige. Å finne sannheter i seg selv og i andre kalles gjerne livsvisdom, og mange mennesker hadde ønsket at de hadde tilgang til denne livsvisdom tidligere i livet, fordi da hadde de kunnet ta smartere valg og tillatt seg mange ting som de forsaket eller anså for å være utenfor rekkevidde. Mitt utgangspunkt er at alle dine erfaringer danner plattformen du står på. Det kan være gode eller dårlige erfaringer, men det er også ditt evige nullpunkt, fordi fortiden ikke har makt over fremtiden med mindre du selv tillater det. Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom, sier en av grunnleggerne av NLP, Richard Bandler. Det er en god illustrasjon av at de følelser våre minner skaper, primært er en funksjon av hvordan vi bearbeider informasjonen rundt de. Hvis vi endrer hvordan vi bearbeider informasjon vil naturligvis også resultatet bli annerledes. Vi kan rett og slett fjerne dårlige minner, fobier eller traumer ved å endre måten hjernen bearbeider informasjon på. Svært mye av vår tenkning er basert på vestlig filosofi som rent grunnleggende er dualistisk ved at utgangspunktet er at hvert menneske er separat fra en helhet og utfordringen er tilpasningen mellom mennesket, selvbildet og omgivelsene. Fagfeltet NLP støtter denne tankegangen i utgangspunktet, fordi det er primært en tilgang til enn rekke teknikker som åpner ressurser for å støtte ditt eget selvbilde og din kommunikasjon med andre mennesker. Fagfeltet er opprinnelig en epistemologi skapt av John Grinder og Richard Bandler som modellerte en amerikansk familieterapeut ved navn Virginia Satir, som i sin praksis hadde helt enestående resultater innen parterapi basert på ressursfulle språkmønstre , Fritz Perls som var en tysk psykiater som gav grunnlaget for gestaltterapi og Milton Erickson som åpnet opp fagfeltet hypnose som grunnlag for å skape endringer i vårt ubevisste sinn. NLP (Neuro-Lingvistisk Programmering) er den sammenstilte kunnskapen av hvordan vi mennesker benytter sanseapparatet og språket til å produsere tanker og de tilhørende responser eller adferd. Fagfeltet er i konstant utvikling med en rekke disipliner, alle med større fokus på hva som etablerer og vedlikeholder tilstander som grunnlag for menneskelig adferd, slik som New Code NLP, Human Engineering og Neuro-Semantics, for å trekke frem noen av retningene. Personlig ser jeg på NLP og hypnose som en portal for å forstå sitt eget sinn bedre, men fremdeles i en dualistisk kontekst, dvs der du ser deg selv adskilt fra andre og forsøker å orientere deg i denne verden basert på denne forutsetningen. For de aller fleste mennesker oppvokst i vesten vil dette gi de verktøy som umiddelbart er mest nyttige og i en ramme som er begripelig og tilgjengelig for å skape seg en bedre tilværelse. Min erfaring er likevel at de autentiske kilder for å oppnå lykke er å finne i de østlige, non-dualistiske filosofier. Jeg ser på Zen, Taoisme og Buddhisme som ren psykoterapi, der logikken på mange måter og som navnet non-dualsime indikerer, er en motsatt forståelse enn det vestlige tankesettet postulerer. I non-dualisme er vi ikke er separate fra hverandre, men at vi ser oss selv i alt og alle. Det er ikke lenger noen "us and them". Når jeg sier selvbildet er en mental konstruksjon, mener jeg både at den kan endres, men også at selvbildet i realiteten er en illusjon. Det faktum at selvbildet kan endres, svekkes eller styrkes er jo en erkjennelse at selvbildet, i enhver form ikke er sannhet, men mer tjener som en slags livsløgn. I en non-dualistisk filosofi er derfor selvbildet, eller egoet som det kalles, utradert. Mitt mål er ikke å utradere ditt ego, det kan du bare klare selv og for mange er dette det ultimate livsmål. Mitt mål er utelukkende at du skal forstå ditt ego eller ditt selvbilde slik at du kontrollerer det, i stedet for det som gjerne er regelen, at det kontrollerer deg. Evnen til å seg selv, eller det vi kan kalle selvinnsikt, er nemlig det første steget på vei fra dualisme til non-dualsime. All menneskelig galskap, og vi må vel si rent nøkternt, at det er det mye av rundt omkring, har sin rot i dualisme. Det skaper en syklisk verden med unødvendig mye lidelse der paradigmer oppstår og bryter sammen. Non-dualsime er det neste og nødvendige steg i den menneskelige evolusjon. Filosofien i Autentica og de tilhørende terapeutiske metodene er basert på å tilføre et perspektiv om øket selvinnsikt. I det øyeblikk du kan utforske ditt eget ego fra en base av nøytralitet og kunnskap vil en tilgang til helt andre ressurser åpnes opp og du kan konsentrere deg om å være deg selv, helt autentisk, den du egentlig er. Hvis du bare skal gi deg selv en gave i livet, så er det akkurat den gaven det er å leve ut autentisk den du er. Velkommen til Autentica!