Frihet er evnen til å kunne være seg selv, uten kompromisser eller styrt av andres tenkning.
Vi fødes. Etter et knapt år hjemme med mamma, og litt med pappa, er det barnehage i 5 år, så rundt 17 års skolegang der vi lærer konformitet og at lydighet mot systemet er en dyd, så venter drøye 40 år i arbeidslivet der vi bytter bort tiden vi har fått mot arbeidsoppgaver som gir penger. Kanskje for noen heldige, avbrutt av noen permisjoner. Vi formes av samfunnet. Samfunnet har behov for at vi tilpasser oss en vedtatt konformitet. Avvik skal korrigeres. Ved 67 år blir vi pensjonert og således erklært uproduktive. Er du født i Norge er utsikten å bli ca 82 år. Vi dør og begraves. Og glemmes. Stor sett.
En litt grå og provoserende innledning kanskje. På Facebook er vi jo alle lykkelige og vellykkede, og mange liker jo både studiene sine og jobben sin. Ikke sant? Det sies at å være født i Norge er å trekke vinnerloddet. Er du født i Sierra Leone er utsiktene i gjennomsnitt å bli rundt 50 år. For det fleste er det 50 år med en kamp for tilværelsen. En kamp alle uansett hvor vi er født til slutt taper i den materialistiske dimensjon vi er fanget i. Mange leter etter en mening med livet, et slags livsmål eller en livsløgn, noe man i sin levetid skal oppnå eller bli kjent for. Noen tror de finner det og lenker sin vei til sin identitet, andre finner det ikke. De leter kanskje ikke engang. De bare er.
Samfunnet har behov for at vi tilpasser oss en vedtatt konformitet.
Tid er et menneskelig fenomen. Mine artikler er alltid for lange for dagens hjerner får jeg beskjed om. Vi har ikke tid til fordypning. Kom til saken. Fort. Dyr oppfatter stort sett bare nåtid. Tror vi da. En døgnflue har neppe særlig nytte av å bekymre seg for fremtiden. Særlig vestlig tankegang er opptatt av tid som regulerende faktor for det meste. Alt skal skje etter en plan. En sekvensiell rekke av hendelser langs en definert akse som sier når du skal stå opp, spise, arbeide, trene, hvile, og er du privilegert, finnes det en og annen sekvens av spontanitet eller såkalt fritid. I noen kulturer er det å hygge seg eller være uproduktiv forbundet med skam.
I et liv på 82 år vil mesteparten av tiden, og ikke minst den mest vitale og viktige tiden, medgå til å studere til å bli en del av samfunnet eller jobbe i samfunnet, eller hvile. Samfunnet trenger forbrukere og skattebetalere som fundament for sin verdiskapning. Da er det viktig at alle finner sin plass og er lydig mot systemet. Avvikere blir håndtert via NAV eller ulike institusjoner. På noen få tusen år har mennesket utviklet et samfunn som er både støttende, men også fundamentalt frihetsberøvende, sett i forhold til vårt ”naturlige levesett”. De aller fleste mennesker har mistet evnen til å kunne overleve i naturen uten et samfunn som både støtter de, men som samtidig gjør de til slaver av systemet.
Tiden i våre liv og hva vi benytter den til, er primært styrt av andre enn oss selv.
Dette har avstedkommet en del sammenhenger som egentlig er sykelige, men som vi likevel aksepterer som normale. Ta noen øyeblikk og reflekter over sannheten i følgende utsagn.75% av menneskene på kloden er opplært til å tro på en gud i tusen varianter der akkurat deres gud er den eneste sanne og til å forsvare denne tro med våpen, fordi deres gud er unik. Hvis du dyrker hamp i hagen blir du straffet, men hvis du tømmer en bombelast fra et jagerfly i ned på uskyldige sivile i Libya er du en helt. Vi forbruker 1,6 ganger av jordens biokapasitet hvert år, men har fortsatt realøkonomisk vekst som den primære drivkraft i politikken. Vi bekjemper korrupsjon i teorien, men tillater i praksis at rike personer eller selskaper ”støtter” politiske partier. Vi ser på individuelt nivå alt som er galt, men vi er ikke i stand til å korrigere på kollektivt nivå.
Vi er aktive individer i et apatisk kollektiv.Vi prioriterer penger foran frisk luft, rent vann, sunn mat og vårt økologiske miljø. I et globalt perspektiv aksepterer vi et system for handel og finans som påviselig tar livet av flere mennesker enn noen krig i historien. Vi deler opp kloden i nasjoner som fremmer ulikhet og bruker 13 ganger mer på å forsvare denne ulikheten med militær makt enn det en likhet og fred ville kostet. Vi sender barna på skolen for å lære enorme mengder med fakta som vil være utdatert eller unyttig senere i livet. Og som dobbelt arbeidende foreldre er vi finansielt bundet til å forsake en tilstedeværende opplevelse av våre barns oppvekst. Vi bruker 3 ganger så mye penger på å opprettholde et kongehus som ren symbolikk som på å bekjempe barnefattigdom i Norge.
Måten vi blir informert på innebærer at vi aksepterer å bruke 13 ganger mer på å forsvare ulikhet med våpen, enn det likhet og menneskeverd koster.
Å være godt tilpasset en sykelig verden er ikke et tegn på at vi er friske. Og selv om vi kanskje lever lenger i Norge, er vi ganske mye syke. Mye tyder på at depresjoner eller ”tankeskapte” sykdommer øker i utbredelse, og manifesteres som sykelig overvekt, kreft, hjertelidelser, autoimmune lidelser eller ulike former for demens. Det er normalt at mennesker lever lange perioder av sitt liv avhengig av medisiner eller ulike former for behandling.
I USA er det en økende tendens til at folk ønsker å tre ut av dette systemet, og leve ”off grid”, der man frigjør seg fra alt samfunnet krever å levere til deg og som du skal betale for. Myndighetene forsøker gjennom lovgivning og makt å forhindre utviklingen. I Norge har vi også eiendomsrett og reguleringer som i praksis hindrer mennesker å leve fritt. Vi tillater at Lars Monsen camper langs elven eller går fritt i utmark, men sigøynere forvises og ryddes ut av sin selvvalgte frie etablering. Folk kan bare ikke ligge på plenen sånn uten videre, sa Odd Børretzen så treffende. Så døde han også.
Vi tillates å ”nyte” alkohol og tobakk i et underlig system, der myndighetene og en økonomisk elite har monopolisert omsetningen med enorme inntekts- og skatteprovenyer. Begge deler har godt dokumenterte helseskader for den menneskelige organisme. Samtidig er ulike former for psykidelika som vokser fritt og som ikke har påviselige helseskader blitt forbudt, angivelig fordi disse i for stor grad setter mennesket ”fritt” og oppløser grenser. I ren sivil ulydighet reiser vestlige mennesker til sjamaner i Amazonas og drikker Ayahuasca og kommer hjem fri for tunge tanker og sinnets mørke.
Vil du tilpasse deg eller avvike fra normen.
Hvor lydig er du blitt? Anarki er gjerne noe vi forbinder med uorden, mennesker som bare gjør ting uten å spørre om lov. Vi forstår at å kjøre bil i 100 km/t i tettbygd strøk er å utsette andre for fare. Vi forstår at vi ikke skal stjele, slå eller drepe. Men forstår du at politi og rettsapparat skal prioritere å straffe en 90-årig nordlending som har fisket på havet i alle år, fordi han nekter å ha på seg redningsvest? Det er myndighetene som har bevisbyrden for når autoritære handlinger utføres, et bevis de alt for ofte mangler, men bare henviser til en lov de har laget, og noen ganger ikke engang det.
Så hva er agendaen her? Hva er det jeg forsøker å selge deg? At hele verden er basert på en stor løgn? Jeg forsøker egentlig å invitere deg inn i et verktøy. En slags ut av deg sjæl opplevelse. En sannhetens reise. Ta et steg ut fra den du er og ut av situasjonen du er i og innta en høyere bevissthet. Fly opp og bort til du ser situasjonen, menneskene eller hele verden fra et utenforliggende perspektiv. Som fra et romskip fra en annen sivilisasjon. Fra et sted der du kan tillate deg selv å tenke helt frie tanker, ren sannhet, slik du hadde som barn, om deg selv og de omgivelser du er bundet av og veien du følger.
Er du heldig kan du der oppe, over all underlig menneskelig byråkrati, regler, politikk og gjøren og laden, plutselig erkjenne at det finnes ikke noe som heter rett og galt, fordi rett og galt er merkelapper som tildeles av et system som definerer seg selv. En modell av verden. Det som er rett for noen er dermed galt for andre. Og omvendt. Slik sett er verden en illusjon. Det finnes egentlig bare grader av sannhet, fra den absolutte sannhet til den absolutte falskhet. I vår lingvistikk forsøker vi ofte å trekke fra eller legge til for å flytte sannheten i en retning. Å lyve om smått og stort er en unik menneskelig egenskap. Ingen andre arter gjør det. Og kanskje akkurat der og da bestemmer du deg at du skal følge sannheten i din indre stemme og la denne lede deg. Fordi sannheten, som du kjenner som intuisjon eller magefølelse og som du alltid bærer i deg, tar aldri feil. Selv i en kilo menneskelig løgn er det et gram sannhet. Et lite håp. En liten spire. Du kjenner det når du ser det. La sannheten bli tyngdepunktet i ditt liv. Det er frihetens dans. Det er det du egentlig leter etter. Ditt sanne deg.
